I løpet av uken har Gudbrandsdølen Dagningen (GD) hatt flere reportasjer knyttet til driften av Gudbrandsdal Energi (GE) og forholdet til EØS-avtalens bestemmelser om offentlig støtte. Reportasjene har delvis bakgrunn i en utredning fra Arntzen de Besche Advokatfirma AS, men som forfatter av utredningen er det vanskelig å kjenne seg igjen i konklusjonene fra utredningen slik dette gjengis i reportasjeserien. Dette gjelder særlig forholdet til EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte.
I reportasjeserien gis det inntrykk av at konklusjonen i utredningen er at GE har mottatt større beløp i offentlig støtte. Dette er ikke korrekt. Arntzen de Besche har ikke fått i mandat og har heller ikke vurdert om det foreligger kapitaloverføringer mellom eiere og selskap som strider mot forbudet mot offentlig støtte. Tvert i mot har vårt mandat vært å gi eierne og selskapet en generell oversikt over hvilke føringer EØS-regelverket gir på offentlig eierskap i konkurranseutsatte virksomheter.
Offentlige eiere opptrer med flere hatter. I tillegg til å være offentlig myndighet, er det i kraftsektoren et betydelig innslag av offentlig eierskap. EØS-avtalen legger føringer på eierrollen. Dette innebærer i grove trekk at selskapets offentlige eiere er forpliktet til å opptre som en tilsvarende privat eier ville gjort i en sammenlignbar situasjon. Først i en slik situasjon er det like konkurransevilkår uavhengig av eierskap på konkurrentene.
I den grad offentlige virksomheter stiller kapital til rådighet for sitt selskap til en lavere kostnad enn hva en privat aktør ville gjort, foreligger det ulovlig offentlig støtte. Denne vurderingen er særdeles sammensatt, og omfattes ikke av vår utredning. En slik vurdering krever en dyptgående analyse av hvilke investeringer eierkommunene har foretatt i selskapet, selskapets økonomi, samt særlig hvilket avkastningskrav private eiere i kraftbransjen stiller opp som styringsverktøy for det private selskapet.
I reportasjeserien fokuseres det videre på at selskapet har fått disponere fronskommunenes avtalekraft med Vinstra Kraftselskap til en pris som ligger under markedspris, og at dette i seg selv utgjør ulovlig offentlig støtte. En slik konklusjon kan ikke trekkes fra vår utredning, da dette forholdet ikke vurdert. Men i den grad det skal vurderes om det foreligger offentlig støtte i dette forholdet, må en slik vurdering ta innover seg flere elementer, herunder særlig i hvor stor grad eierne i den årlige generalforsamlingen i GE har vedtatt utbytte i tråd med styrets forslag. Også andre forhold er relevante. Vederlag for disposisjon av avtalekraft kan altså ikke ses på isolert, men som en del av totaloverføringene mellom eierne og selskap.
EØS-retten stiller krav til en aktiv og forretningsmessig eieroppfølgning fra offentlige eiere. Dette er sentralt for selskapet videre drift. Selskapet er sammen med sine eiere i gang med å gjennomføre en uavhengig økonomisk analyse som skal danne grunnlag for videre forretningsmessig drift gjennom en aktiv eierstyring.
Beslutninger om videre drift og innretning på GE tas av eierkommunene i henhold til aksjonæravtalen som regulerer forholdet mellom eierne i selskapet. I denne avtalen GE som sådan ingen innflytelse. Innholdet i denne er opp til eierne å regulere.
Espen Bakken
Advokat
ARNTZEN DE BESCHE ADVOKATFIRMA AS